onsdag 27. januar 2010
tirsdag 26. januar 2010
Hei igjen alle samme!
En liten oppdatering frå helgens begivenheter. På fredag tok vi turen til Kindoroko hotell. Der spiste vi på taket, med utsikt over hele byen. Veldig fint, og faktisk overraskende god mat etter en times ventetid. Ventetiden har vi måttet bli vant med her i Afrika. Først skal de fange kuen, så skal den slaktes og så skal den tilberedes. På taket var vi vitner til flott solnedgang og Kilimanjaro som gjemte seg bak skyene.
Lørdag reiste vi til Arusha sammen med Henrik og Truls (fysiostudentene) for å gå i den berømte Snakeparken. Da vi skulle reiste dit, ble vi først fortalt at det ikke var lov å sitte 6 passasjerer i en vanlig taxi. Derfor ble vi lovet en minibuss fra hotellet vi spiste på. Da vi var klar til å reise stod en liten personbil og ventet på oss. Vi trykte oss inni og suste av gårde til parken. I parken var det blant annet ekle slanger, krokodiller, skilpadder og fugler. Alle fikk holde en slange, selv de som egentlig ikke turde. Kristine hadde heldigvis holdt en slange før så hun mente det holdt. Men tross det, da hun bestemte seg for å holden likevel ble hun skikkelig venninne med slangen, og ville ikke gi den fra seg igjen. Så var det dags for å ri på kamel. Det var skikkelig skummelt og gøy! Det var i følge Stine enda verre enn å holde slangen. Guro mener hun holdt på å dø. Men det verste var nok nedstigningen. Alle er nå glade for at det er gjort, og at vi nå slipper å høre mer mas fra Marie om kamelene.
På kjøreturen tilbake til sentrum kjørte vi tilfeldigvis forbi en politibetjent. To personer for mye i bilen var anklagen vi fikk. Sjåføren sa bare at bilen vår var ødelagt, og at han kjørte oss hjem. Da var alt greitJ
På bussturen ble vi lurt trill rundt for fire kroner. Vi visste vi skulle betale 2000 tsh, men måtte betale 3000. Vi spurte hvorfor vi måtte betale mer, og fikk til svar at dette var en ekspressbuss. To minutter etter avreise stoppet bussen for å slippe av og på nye passasjerer. På den to timers lange ekspressbussen var det til og med lagt inn tissepause. Ekspress schmekspress, sa vi da og lo godt for oss selv.
Søndag tok vi turen til swimming poolet på Keys hotell sammen med sønnen til vaskehjelpen, Calvin. Det var alle tiders. Stine fant den lille solflekken som var bak treerne, og insisterte på å ligge der i fire timer for å bli like brun som oss. Det fikk hun svi for, bokstavelig talt. Hun ser for tiden ut som en rødsprengt hummer, og vi andre vi later som om vi ikke kjenner henne. Vi avsluttet helgen med et fantastisk deilig måltid på Indoitaliano. Og alle var enig om at det hadde vært en fin helg.
P.S. Vi setter pris på kommentarer. Så må dere ha tålmodighet med oss med tanke på bilder. Internett er utrolig treigt! Ha det så bra i Noreg!
Lørdag reiste vi til Arusha sammen med Henrik og Truls (fysiostudentene) for å gå i den berømte Snakeparken. Da vi skulle reiste dit, ble vi først fortalt at det ikke var lov å sitte 6 passasjerer i en vanlig taxi. Derfor ble vi lovet en minibuss fra hotellet vi spiste på. Da vi var klar til å reise stod en liten personbil og ventet på oss. Vi trykte oss inni og suste av gårde til parken. I parken var det blant annet ekle slanger, krokodiller, skilpadder og fugler. Alle fikk holde en slange, selv de som egentlig ikke turde. Kristine hadde heldigvis holdt en slange før så hun mente det holdt. Men tross det, da hun bestemte seg for å holden likevel ble hun skikkelig venninne med slangen, og ville ikke gi den fra seg igjen. Så var det dags for å ri på kamel. Det var skikkelig skummelt og gøy! Det var i følge Stine enda verre enn å holde slangen. Guro mener hun holdt på å dø. Men det verste var nok nedstigningen. Alle er nå glade for at det er gjort, og at vi nå slipper å høre mer mas fra Marie om kamelene.
På kjøreturen tilbake til sentrum kjørte vi tilfeldigvis forbi en politibetjent. To personer for mye i bilen var anklagen vi fikk. Sjåføren sa bare at bilen vår var ødelagt, og at han kjørte oss hjem. Da var alt greitJ
På bussturen ble vi lurt trill rundt for fire kroner. Vi visste vi skulle betale 2000 tsh, men måtte betale 3000. Vi spurte hvorfor vi måtte betale mer, og fikk til svar at dette var en ekspressbuss. To minutter etter avreise stoppet bussen for å slippe av og på nye passasjerer. På den to timers lange ekspressbussen var det til og med lagt inn tissepause. Ekspress schmekspress, sa vi da og lo godt for oss selv.
Søndag tok vi turen til swimming poolet på Keys hotell sammen med sønnen til vaskehjelpen, Calvin. Det var alle tiders. Stine fant den lille solflekken som var bak treerne, og insisterte på å ligge der i fire timer for å bli like brun som oss. Det fikk hun svi for, bokstavelig talt. Hun ser for tiden ut som en rødsprengt hummer, og vi andre vi later som om vi ikke kjenner henne. Vi avsluttet helgen med et fantastisk deilig måltid på Indoitaliano. Og alle var enig om at det hadde vært en fin helg.
P.S. Vi setter pris på kommentarer. Så må dere ha tålmodighet med oss med tanke på bilder. Internett er utrolig treigt! Ha det så bra i Noreg!
tirsdag 19. januar 2010
Femte dag på KIWAKKUKI!
Hei alle sammen!
Nå har Stine og jeg hatt fem dager i praksis på KIWAKKUKI. Er ikke så fryktelig mye som skjer egentlig, men når det er noe som skjer, er det som oftest veldig kjekt og interessant. Fredagen er ingenting å fortelle om. Venting er stikkordet. Men i går, mandag, var det veldig kjekt. KIWAKKUKI ble invadert av 18 amerikanske studenter, og to av dem ble sendt til HBC (Home Based Care) hvor vi er denne uken. Etter å ha blitt briefet litt om hva de tenkte om dagen, ble vi sendt inn på apoteket. Der slo vi oss sammen med to amerikanere til, og vi gikk gjennom alle medisinen, lagd et register over dem (navn, antall og expiry date), og lagde fine stabler. Koste oss masse på det lille rommet, og fikk nesten overtalt to av dem til å flytte til Norge. De var helt overrasket over alt vi har i Norge, og hvor bra vi egentlig har det. De lurte på alt fra a til å, og vi svarte så godt vi kunne.
Da vi hadde fikset mesteparten av medisinene, ble vi tatt med i en buss, og dro på home visit. Det var veldig kjekt! Dro til en familie som var påvirket av HIV. Det var en guttt der som hadde CP,og tilbrakte mesteparten av dagen i sengen, så bestemoren ville veldig gjerne skaffe en rullestol til han slik at hun kunne ta han med ut. Men det er ikke så lett å få tak i her. Kan ikke bare ringe hjelpemiddelsentralen... Tanten til gutten hadde HIV, og hadde en enormt nydelig baby på to måneder. Barna likte godt å bli tatt bilder av, så kameraene lå ikke i ro.
Da vi var ferdige der ble vi tatt med til et sted hvor vi ikke forsto hva vi skulle. Det viste seg at det var der amerikanerne skulle spise lunsj, og vi slengte oss på. Gratis lunsj er ikke å forakte!
I dag var det ikke så mye som skjedde... Bare noen studenter fra Oslo som stakk innom.
Håper alt er bra i Norge, og at dere ikke har det FOR kaldt.
Nå har Stine og jeg hatt fem dager i praksis på KIWAKKUKI. Er ikke så fryktelig mye som skjer egentlig, men når det er noe som skjer, er det som oftest veldig kjekt og interessant. Fredagen er ingenting å fortelle om. Venting er stikkordet. Men i går, mandag, var det veldig kjekt. KIWAKKUKI ble invadert av 18 amerikanske studenter, og to av dem ble sendt til HBC (Home Based Care) hvor vi er denne uken. Etter å ha blitt briefet litt om hva de tenkte om dagen, ble vi sendt inn på apoteket. Der slo vi oss sammen med to amerikanere til, og vi gikk gjennom alle medisinen, lagd et register over dem (navn, antall og expiry date), og lagde fine stabler. Koste oss masse på det lille rommet, og fikk nesten overtalt to av dem til å flytte til Norge. De var helt overrasket over alt vi har i Norge, og hvor bra vi egentlig har det. De lurte på alt fra a til å, og vi svarte så godt vi kunne.
Da vi hadde fikset mesteparten av medisinene, ble vi tatt med i en buss, og dro på home visit. Det var veldig kjekt! Dro til en familie som var påvirket av HIV. Det var en guttt der som hadde CP,og tilbrakte mesteparten av dagen i sengen, så bestemoren ville veldig gjerne skaffe en rullestol til han slik at hun kunne ta han med ut. Men det er ikke så lett å få tak i her. Kan ikke bare ringe hjelpemiddelsentralen... Tanten til gutten hadde HIV, og hadde en enormt nydelig baby på to måneder. Barna likte godt å bli tatt bilder av, så kameraene lå ikke i ro.
Da vi var ferdige der ble vi tatt med til et sted hvor vi ikke forsto hva vi skulle. Det viste seg at det var der amerikanerne skulle spise lunsj, og vi slengte oss på. Gratis lunsj er ikke å forakte!
I dag var det ikke så mye som skjedde... Bare noen studenter fra Oslo som stakk innom.
Håper alt er bra i Norge, og at dere ikke har det FOR kaldt.
mandag 18. januar 2010
Hujambo
En liten hilsen fra Marie og Kristine. Vi er nå i vår andre praksisuke, mye å sette seg inn i, og mye foregår på swahili, men det blir nok bedre etter hvert.
På fredag var det avslutningsfest for en av sosialarbeiderne på praksisstedet vårt. Marie og Kristine sier ikke nei takk til fest og ble med. Det var en fin afrikansk opplevelse! Festen startet offisielt med taler på swahili i to timer. Deretter bar det til Green garden restaurant for mat, drikke og hygge. Talene fortsatte i muntert lag, og vi kunne ikke annet enn å le med (selv om vi ikke forstod). Vi fikk servert vår favoritt, chips na kuku med stekt banan (bananen var ekkel og veldig tørr). Så sang og dans, guttene danset først og så jentene. Marie og Kristine var ikke seine å be…
Helgen har vi brukt til relaxing, skolearbeid og bytur. Lørdagen fikk vi besøk av sønnen og niesene til vaskedamen som lærte oss å lage bananstappe med kjøtt. Smakte kjempegodt, bananene smakte som poteter. Senere dro vi til byen for å spise i lag med to fysiostudenter fra Bergen. Koselig kveld med god mat og drikke. I går (søndag) var det lekser og bytur som stod på planen. Kveldene er lange og vi er tidlig i seng.. Mellom ni og ti er Marie og Kristine klare for senga. Men til gjengjeld er vi tidlig oppe – klar for en ny dagJ
Så har vi den glede av å fortelle om våre koselige husdyr. Til nå har vi hatt besøk av digre maur, edderkopper, larver, biller, kakerlakker, gekkoer. Til og med en flaggermus tok turen innom til vår store begeistring.
I dag er det nydelig vær, og vi kan se Kilimanjaro på veien til jobb! I dag var det fantastisk å se fjellet i solskinnet! Dit skal vi om noen uker, sammen med noen av fysioterapistudentene. Vi gleder oss, tror vi! :S
Det var alt for nå, kos dere i kulden!
På fredag var det avslutningsfest for en av sosialarbeiderne på praksisstedet vårt. Marie og Kristine sier ikke nei takk til fest og ble med. Det var en fin afrikansk opplevelse! Festen startet offisielt med taler på swahili i to timer. Deretter bar det til Green garden restaurant for mat, drikke og hygge. Talene fortsatte i muntert lag, og vi kunne ikke annet enn å le med (selv om vi ikke forstod). Vi fikk servert vår favoritt, chips na kuku med stekt banan (bananen var ekkel og veldig tørr). Så sang og dans, guttene danset først og så jentene. Marie og Kristine var ikke seine å be…
Helgen har vi brukt til relaxing, skolearbeid og bytur. Lørdagen fikk vi besøk av sønnen og niesene til vaskedamen som lærte oss å lage bananstappe med kjøtt. Smakte kjempegodt, bananene smakte som poteter. Senere dro vi til byen for å spise i lag med to fysiostudenter fra Bergen. Koselig kveld med god mat og drikke. I går (søndag) var det lekser og bytur som stod på planen. Kveldene er lange og vi er tidlig i seng.. Mellom ni og ti er Marie og Kristine klare for senga. Men til gjengjeld er vi tidlig oppe – klar for en ny dagJ
Så har vi den glede av å fortelle om våre koselige husdyr. Til nå har vi hatt besøk av digre maur, edderkopper, larver, biller, kakerlakker, gekkoer. Til og med en flaggermus tok turen innom til vår store begeistring.
I dag er det nydelig vær, og vi kan se Kilimanjaro på veien til jobb! I dag var det fantastisk å se fjellet i solskinnet! Dit skal vi om noen uker, sammen med noen av fysioterapistudentene. Vi gleder oss, tror vi! :S
Det var alt for nå, kos dere i kulden!
torsdag 14. januar 2010
Habari yako?
Denne uken har vi begynt i praksis. Marie og Kristine har praksis på Mkombozi som ligger like ved der vi bor. Mkombozi er et barnehjem for gatebarn, mest gutter i alderen 8-20 år. På vår første dag fikk vi omvisning, og fikk hilse på de ansatte og mange av guttene. Vi ble litt overrasket da vi fant ut at flesteparten av guttene var nærmere vår alder! Men guttene var veldig hyggelige og pratet i vei. De hadde også lært seg noen norske ord av tidligere studenter og vi fikk mange ”hvordan går det” spørsmål. I dag har vi vaert i Arusha (nobobyen, ca 1,5 t unna) og faatt innsikt i hvordan de jobber med gatebarna. Veldig spennende, men ogsaa toft aa se saa mange triste skjebner.
Arbeidsdagen på Mkombozi varer fra 8-17. Noe som er lenger enn det vi er vant med. Til gjengjeld får vi en times lunsjpause midt på dagen. I dag stod ugali (smakløs maispudding) og spinat på menyen.
Om trisdagen var det helligdag i Tanzania, så da har vi fri fra praksis. Kristine dro Marie og Guro med seg ut på joggetur tidlig på morgen. Fikk noe rare blikk fra befolkningen, det er sikkert ikke hver dag de ser tre kritthvite jenter løpe rundt som tullinger. Joggeturen ble avsluttet med at Kristine kjøpte seg en gren med 30 grønne bananer, fordi hun synes dama som solgte dem var så søt. Så til lordagen kommer sonnen til vaskedamen vaar for aa laere oss aa lage bananstappe. Mmmm…
Kwaheri fra Marie og Kristine (som gradvis begynner å venne seg til huset, Marie presterte til og med å si til Kristine at hun var så glad for at vi har så god standard på dusj og toalett her i huset…..)
Arbeidsdagen på Mkombozi varer fra 8-17. Noe som er lenger enn det vi er vant med. Til gjengjeld får vi en times lunsjpause midt på dagen. I dag stod ugali (smakløs maispudding) og spinat på menyen.
Om trisdagen var det helligdag i Tanzania, så da har vi fri fra praksis. Kristine dro Marie og Guro med seg ut på joggetur tidlig på morgen. Fikk noe rare blikk fra befolkningen, det er sikkert ikke hver dag de ser tre kritthvite jenter løpe rundt som tullinger. Joggeturen ble avsluttet med at Kristine kjøpte seg en gren med 30 grønne bananer, fordi hun synes dama som solgte dem var så søt. Så til lordagen kommer sonnen til vaskedamen vaar for aa laere oss aa lage bananstappe. Mmmm…
Kwaheri fra Marie og Kristine (som gradvis begynner å venne seg til huset, Marie presterte til og med å si til Kristine at hun var så glad for at vi har så god standard på dusj og toalett her i huset…..)
tirsdag 12. januar 2010
Paa vei hjem etter storhandel
Huset vaart ligger litt lenger ned denne veien og til venstre. Kom paa besok!
Guro og Stine i praksis
Hei!
Vi har kommet oss gjennom første dag i praksis. Det første som møtte oss (Stine og Guro) var allsang, tekstlesing fra Bibelen, Fader vår og bønn. Vi ble hilst velkommen med en sang, mens vi måtte svinge oss i midten av ringen.
Deretter fikk vi omvisning på de ulike avdelingene. De skilte mellom VCT (frivillig testing og rådgivning), informasjon og undervisning i lokalsamfunnet, life and living, arbeid med foreldreløse barn, home based care og forskning. På Kiwakkuki er alle kontorene og lokalet der folk kan komme og teste seg. De ulike avdelingene reiser også mye rundt i lokalsamfunnet og hjelper mennesker som har det vanskelig pga HIV/AIDS. vi møtte en dame som er på Kiwakkuki ganske ofte og setter pris på stedet. Hun er HIV positiv, og lever av å selge hjemmelagde armbånd. Vi kjøpte fire stykker, og håper vi føler oss like kule med dem når vi kommer til Norge!
Vi ble plassert i informasjonssenteret første dagen. Her kommer det mennesker inn som ønsker å bli testet for HIV eller for å få informasjon. Her viser de film, og en frivillig prater om HIV/AIDS. Deretter var det teabreak. Vi fikk servert sambosa (Stines nye favoritt), chapati og egg i tillegg til te med melk i (uheldig for Guro)….
Niesen til sjefen viste oss byen, hvor supermarkedene og busstoppet lå. Greit å få litt oversikten. På søndag fant vi ikke veien hjem når vi var på loketur i byen, så vi måtte ringe vår gode venn taxisjåfør Robert.
I dag er det helligdag i Tanzania, pga Zanzibars frigjøring. Så vi skal ikke tilbake i praksis før i morgen. Vi er spente på hvordan praksisen kommer til å bli, og håper vi får litt mer oversikt over hva vi kan bidra med etter hvert.
Hele gjengen dusjet forresten i regnet på søndag. Det var sikkert litt uvant for naboene, men en fin måte å spare på Moshi sine allerede begrensede vannlagre.
Dere får kose dere i kulden. Det er litt kaldt her i dag. Overskyet og sikkert bare 25 grader!
Hej då!
Vi har kommet oss gjennom første dag i praksis. Det første som møtte oss (Stine og Guro) var allsang, tekstlesing fra Bibelen, Fader vår og bønn. Vi ble hilst velkommen med en sang, mens vi måtte svinge oss i midten av ringen.
Deretter fikk vi omvisning på de ulike avdelingene. De skilte mellom VCT (frivillig testing og rådgivning), informasjon og undervisning i lokalsamfunnet, life and living, arbeid med foreldreløse barn, home based care og forskning. På Kiwakkuki er alle kontorene og lokalet der folk kan komme og teste seg. De ulike avdelingene reiser også mye rundt i lokalsamfunnet og hjelper mennesker som har det vanskelig pga HIV/AIDS. vi møtte en dame som er på Kiwakkuki ganske ofte og setter pris på stedet. Hun er HIV positiv, og lever av å selge hjemmelagde armbånd. Vi kjøpte fire stykker, og håper vi føler oss like kule med dem når vi kommer til Norge!
Vi ble plassert i informasjonssenteret første dagen. Her kommer det mennesker inn som ønsker å bli testet for HIV eller for å få informasjon. Her viser de film, og en frivillig prater om HIV/AIDS. Deretter var det teabreak. Vi fikk servert sambosa (Stines nye favoritt), chapati og egg i tillegg til te med melk i (uheldig for Guro)….
Niesen til sjefen viste oss byen, hvor supermarkedene og busstoppet lå. Greit å få litt oversikten. På søndag fant vi ikke veien hjem når vi var på loketur i byen, så vi måtte ringe vår gode venn taxisjåfør Robert.
I dag er det helligdag i Tanzania, pga Zanzibars frigjøring. Så vi skal ikke tilbake i praksis før i morgen. Vi er spente på hvordan praksisen kommer til å bli, og håper vi får litt mer oversikt over hva vi kan bidra med etter hvert.
Hele gjengen dusjet forresten i regnet på søndag. Det var sikkert litt uvant for naboene, men en fin måte å spare på Moshi sine allerede begrensede vannlagre.
Dere får kose dere i kulden. Det er litt kaldt her i dag. Overskyet og sikkert bare 25 grader!
Hej då!
søndag 10. januar 2010
Kveldskos
Marie, Kristine og Stine utenfor Lamada hvor vi bodde i Dar es Salaam. Stemningen er paa topp!
Hei alle sammen!
Nå er vi kommet til Moshi. Byen virker som en hyggelig og trygg by, i motsetning til Dar es Salaam. I går var vi ute og spiste middag. På restauranten var det flertall av hvite, så det er tydelig at dette er en by med mye turisme, mest sannsynlig på grunn av safari og Kilimanjaro.
Bussturen til Moshi var lang! Men vi fikk se mye av det frodige tanzanianske landskapet med tanzanianske musikkvideoer i bakgrunn. Vi hadde blitt fortalt at vi fikk se giraffer og sebraer og kanskje elefanter, men det gjorde vi ikke. Turen varte i 9 timer, med kun et dostopp! Det var veldig uheldig for Stine som måtte på do fra vi satt oss på bussen.
Huset vi skal bo i er stort og sjarmerende, samt et tilvenningsobjekt for samtlige av oss. Kristine hater betonggulvet, og Marie er ekstremt lite begeistret for edderkoppene i taket. Guro og Stine derimot prøver å gjøre det så hjemmekoselig som mulig med bøker og bilder! Søndags morgen disket Kristine opp med havregrynsgrøt med mango og kanel. Guro fikk restene, mens Stine lå og sov. I morgen kommer hushjelpen vår for å vaske klærne våre, det trengs. Hun skal hjelpe oss med klær og husvask to ganger i uken. Hurra!
Nå skal vi rusle oss en tur til byen for å prøve å gjøre oss litt kjent. Håper de har det vi trenger i butikkene. I morgen starter praksis og det gleder vi oss masse tilJ
Ha det så bra så lenge, me preikast!
Bussturen til Moshi var lang! Men vi fikk se mye av det frodige tanzanianske landskapet med tanzanianske musikkvideoer i bakgrunn. Vi hadde blitt fortalt at vi fikk se giraffer og sebraer og kanskje elefanter, men det gjorde vi ikke. Turen varte i 9 timer, med kun et dostopp! Det var veldig uheldig for Stine som måtte på do fra vi satt oss på bussen.
Huset vi skal bo i er stort og sjarmerende, samt et tilvenningsobjekt for samtlige av oss. Kristine hater betonggulvet, og Marie er ekstremt lite begeistret for edderkoppene i taket. Guro og Stine derimot prøver å gjøre det så hjemmekoselig som mulig med bøker og bilder! Søndags morgen disket Kristine opp med havregrynsgrøt med mango og kanel. Guro fikk restene, mens Stine lå og sov. I morgen kommer hushjelpen vår for å vaske klærne våre, det trengs. Hun skal hjelpe oss med klær og husvask to ganger i uken. Hurra!
Nå skal vi rusle oss en tur til byen for å prøve å gjøre oss litt kjent. Håper de har det vi trenger i butikkene. I morgen starter praksis og det gleder vi oss masse tilJ
Ha det så bra så lenge, me preikast!
fredag 8. januar 2010
Her er alt helt supert! Naa har vi snart tilbrakt en uke i Dar Es Salam og her har vi opplevd masse:) Vi har kjort masse dalla dalla og virkelig faat opplevd tanzaniansk trafikk. I gaar maatte bla Marie vekke busssjaaforen to ganger paa den nesten to timers lange staaende bussturen. Det ble ogsaa transpotert to fanger paa bussen. Jeg ble livredd da jeg saa to stykker med haandjern staa rett over meg... Ellers er alt helt topp. I dag skal vi hjem paa lunsj til Faiza (en student jeg var buddie for da hun var i Norge) ,og Issa og de andre studentene skal ta oss med ut paa nattklubb for aa vise oss tanzaniask byliv. I Morgen tidlig reiser vi til Moshi, der vi skal tilbringe resten av vaart opphold og begynne vaar praksis. Vi gleder oss til aa komme opp i fjellene til en forhaapentligvis mer behagelig temperatur!
Kwaheri!
Kwaheri!
tirsdag 5. januar 2010
Jambo rafiki!
Til alle som bryr seg er vi nå trygge i Dar es Salaam. Vi bor på Lamada. Kjempe fine leiligheter med ordentlig do og dusj og badekar og kjøleskap og en kniv og alt. Det setter vi pris på!
Vi ble hentet på flyplassen av Leah (kontaktpersonen på skolen), Issa (en student som tidligere har vært i Norge) og vennene hans. De har vært helt fantastiske og brukte hele søndagen til å vise oss rundt. Hadde ikke funnet frem uten dem. På søndag hadde vi vårt første møte med Dalla Dalla, de lokale bussene. Der er det plass til alle (bokstavlig talt) og trafikkregler er det lite av i dette landet (ikke tenk på det mammaer).
Alle våre måltider til nå har bestått av wali na kuku (ris og kylling), eller chips og kylling. Guro fikk i dag æren av å spise hodet.
I dag (mandag) har vi vært på Institute of social work der vi skal være denne uken. Her fikk vi møte rektoren, fikk omvisning, møte noen andre studenter og tisse i hull i bakken. Helt Topp!
Noen stikkord er mygg, varme, trangt, svette, ananas, vann, hvite smil, bønnerop, musikk, solkrem, rød nakke, hvit hud, regn, ferskpresset fruktjuice!!
Nå skal vi kose oss med øl og mangojuice!!
Kwaheri!
Vi ble hentet på flyplassen av Leah (kontaktpersonen på skolen), Issa (en student som tidligere har vært i Norge) og vennene hans. De har vært helt fantastiske og brukte hele søndagen til å vise oss rundt. Hadde ikke funnet frem uten dem. På søndag hadde vi vårt første møte med Dalla Dalla, de lokale bussene. Der er det plass til alle (bokstavlig talt) og trafikkregler er det lite av i dette landet (ikke tenk på det mammaer).
Alle våre måltider til nå har bestått av wali na kuku (ris og kylling), eller chips og kylling. Guro fikk i dag æren av å spise hodet.
I dag (mandag) har vi vært på Institute of social work der vi skal være denne uken. Her fikk vi møte rektoren, fikk omvisning, møte noen andre studenter og tisse i hull i bakken. Helt Topp!
Noen stikkord er mygg, varme, trangt, svette, ananas, vann, hvite smil, bønnerop, musikk, solkrem, rød nakke, hvit hud, regn, ferskpresset fruktjuice!!
Nå skal vi kose oss med øl og mangojuice!!
Kwaheri!
Abonner på:
Innlegg (Atom)