Vi er naa inne i vaar siste uke paa Mkombozi og forbereder oss paa aa ta farvel. Forrige uke var vi paa en liten safaritur sammen med de yngste guttene fra Mkombozi. Det var veldig kjekt, baade guttene og vi koste oss masse. Saa ikke saa mange dyr, men vi fikk lunsj og karameller saa det hjalp paa. Vi avsluttet turen med en tur innom en slangepark, det ble en stor suksess.
I helgen tok vi turen til et fossefall i naeromraadet sammen med noen andre afrikanere. De synes fossen var flott, vi har sett finere i Norge. Ellers har helgen gaatt med til mzunguaktiviteter sammen med mange andre norske og svenske studenter. Lordagkveld var det rastakonsert paa en uteplass. Det var kjekt - skikkelig stemning.
Til torsdag reiser vi til Zanzibar. Saa naa er det prosjekt bli brun next. Gleder oss til aa mote de andre studentene naar vi samles der. Vi blir noen dager paa stranden i nord og reiser videre til Stone town to dager for hjemreise. Vi er hjemme lordag 3.april! Gleder oss veldig til aa se alle sammen igjen:) Takk og farvel fra Kristine og Marie
mandag 22. mars 2010
torsdag 11. mars 2010
Jambo!!
Litt Marie og Kristine news!
Tiden i Moshi går fort så vi prøver å gjøre mest mulig før vi reiser til Zanzibar for en liten easter holiday. I helgen var vi på en fotballturnering, seven soccer, sammen med guttene fra Mkombozi. Den ble arrangert av den internasjonale skolen i Moshi. Det var både jente og guttelag med flere nasjonaliteter. Mkomboziguttene stilte med to lag og norske drakter, men det hjalp ikke så mye på lykken. Det var likevel veldig kjekt å være der og se og heie – akkurat som på en norsk fotballkamp i nærmiljøet.
Søndag lagde vi kjøttkaker med tanzanianske råvarer for vaskedama, sønnen og niesa. Det var ikke som norske kjøttkaker, men gjestene sa de likte det godt. Norsk sjokolade serverte vi også, men det var vel helst vi som gomlet i oss den. På kvelden tok vi en lang taxitur til en kinesisk restaurant, siden vi likevel hadde spist så lite den dagen.
Denne uken har vi vært på noen institusjonsbesøk. Vi har vært og besøkt Kiwakkuki for å se hva Stine og Guro bedriver dagene sine med. En annen dag var planen å besøke psykiatrisk avdeling på sykehuset i byen. Det ble ikke helt som vi hadde tenkt da vi måtte sitte i tre timer å vente på godkjenning for å komme inn, før de til slutt fant ut at legen var for opptatt til å ta i mot oss. Welcome to Africa.
Ellers er alt fint! Vi har en gammel nabodame som vil selge oss bananer hver eneste dag uansett hvor pent vi svarer hapana asante (nei takk). Denne daglige hendelsen gjør godt på humøret vårt. I helgen blir det Kindorokotur og kanskje en tur til favorittbyen Arusha. Sisi tunapenda Arusha. Hurra!
Tiden i Moshi går fort så vi prøver å gjøre mest mulig før vi reiser til Zanzibar for en liten easter holiday. I helgen var vi på en fotballturnering, seven soccer, sammen med guttene fra Mkombozi. Den ble arrangert av den internasjonale skolen i Moshi. Det var både jente og guttelag med flere nasjonaliteter. Mkomboziguttene stilte med to lag og norske drakter, men det hjalp ikke så mye på lykken. Det var likevel veldig kjekt å være der og se og heie – akkurat som på en norsk fotballkamp i nærmiljøet.
Søndag lagde vi kjøttkaker med tanzanianske råvarer for vaskedama, sønnen og niesa. Det var ikke som norske kjøttkaker, men gjestene sa de likte det godt. Norsk sjokolade serverte vi også, men det var vel helst vi som gomlet i oss den. På kvelden tok vi en lang taxitur til en kinesisk restaurant, siden vi likevel hadde spist så lite den dagen.
Denne uken har vi vært på noen institusjonsbesøk. Vi har vært og besøkt Kiwakkuki for å se hva Stine og Guro bedriver dagene sine med. En annen dag var planen å besøke psykiatrisk avdeling på sykehuset i byen. Det ble ikke helt som vi hadde tenkt da vi måtte sitte i tre timer å vente på godkjenning for å komme inn, før de til slutt fant ut at legen var for opptatt til å ta i mot oss. Welcome to Africa.
Ellers er alt fint! Vi har en gammel nabodame som vil selge oss bananer hver eneste dag uansett hvor pent vi svarer hapana asante (nei takk). Denne daglige hendelsen gjør godt på humøret vårt. I helgen blir det Kindorokotur og kanskje en tur til favorittbyen Arusha. Sisi tunapenda Arusha. Hurra!
fredag 5. mars 2010
Safari nzuri!
Hei alle sammen.
Beklager for lite oppdatering siste tiden.
Astrid kom til Moshi 19. mars. Det var superkjekt å få besøk hjemmefra og litt input fra Norge. Astrid koste seg gløgg i hjel og tilpasset seg raskt den afrikanske kulturen med dalla-turer og afrikansk mat. Vi var på flere institusjonsbesøk og Astrid fikk masse inspirasjon til reportasjen hun skal skrive om oss i Studvest (studentavisen hun jobber i).
Det ble mye restaurantbesøk, kos og moro. Guro og Stine følte plutselig at de var på ferie, så når moroa var over hadde vi tonnevis med skolearbeid å ta igjen. På fredag den 26. mars kom kjæresten til Astrid, Kristoffer, ned og vi ga ham en rask introduksjon av Moshi. Han fikk nesten heteslag av varmen og kultursjokk. På lørdagen dro vi hele gjengen pluss Truls på tre dagers safari. Vi besøkte tre nasjonalparker. Tarengeri, Ngorongoro og Lake Manyara. Naturen var helt fantastisk, og veldig forskjellig på alle stedene.
I den første parken var det ganske tørt, men store trær. I den andre parken kjørte vi ned i et stort krater. Det var en gammel vulkan som hadde kollapset. Naturen var helt fantastisk med en stor savanne der dyrene tuslet rundt. I den siste nasjonalparken var det mye regnskog og en innsjø hvor det var masse flamingoer. Vi så kjempemange dyr på safarien. Et godt utvalg er aper, flodhest, løve, elefant, sjiraff, neshorn, impala, hyene, villsvin, bøffel, gnu, masse fugler, flamingo, struts, ørn, zebra, kirks dik dik, antilope og mye mer. Vi så altså fire av ”The big five” og er veldig fornøyd med det. Det eneste dyret vi mangler er leopard.
Det var to skikkelige høydepunkt på turen. Det første var da vi nesten var ferdig med første dagen i Tarengeri. Sjåføren vår fikk et tips, og da vi nærmet oss luktet det død og fordervelse. Det var en løvinne som hadde drept en sjiraff. Hun stod og rev ut kjøtt fra buken hans. Det er visstnok veldig sjeldent at løver tar sjiraffer som bytte, men sjiraffen hadde visst vært veldig syk. Det var en annen løvinne som holdt vakt ved skyggen av et tre. Plutselig så vi hodene på fire løveunger i gresset som hoppet rundt å lekte. En helt fantastisk opplevelse. Veldig skummelt å se løver på så nært hold. De var bare 5 meter fra oss, så det dunket virkelig hardt i brystet.
Det andre høydepunktet var i Ngorongoro-krateret. Vi så en løve i veikanten og så på henne lenge og tok bilder. Plutselig fikk hun øye på noe. Da var det en liten gnu som var kommet vekk fra flokken sin og stod alene på savannen ca 200 meter fra oss. Det var tydelig at den lille gnuen skulle bli middag. Løvinnen listet seg frem til byttet. Hun brukte lang tid på å ake seg frem i gresset. Gnuen ante at løven kom, og begynte å løpe. Løvinnen løp etter, og det var en sinnssyk jakt på noen hundre meter. Løven var like bak da en voksen gnu kom til unnsetning og reddet den lille. Det var utrolig spennende å se en jakt i naturen i deres element.
På tirsdag var det tilbake til hverdagen.
Neste uke skal det komme en dame fra Norge og holde en fire dager lang workshop med KIWAKKUKI. Det skal handle om barns utvikling og psykososiale behov. Det gleder vi oss til. I helgen skal vi bare slappe av i Moshi.
Håper alt er bra med alle der hjemme. Have fun.
Klem fra Guro og Stine
Beklager for lite oppdatering siste tiden.
Astrid kom til Moshi 19. mars. Det var superkjekt å få besøk hjemmefra og litt input fra Norge. Astrid koste seg gløgg i hjel og tilpasset seg raskt den afrikanske kulturen med dalla-turer og afrikansk mat. Vi var på flere institusjonsbesøk og Astrid fikk masse inspirasjon til reportasjen hun skal skrive om oss i Studvest (studentavisen hun jobber i).
Det ble mye restaurantbesøk, kos og moro. Guro og Stine følte plutselig at de var på ferie, så når moroa var over hadde vi tonnevis med skolearbeid å ta igjen. På fredag den 26. mars kom kjæresten til Astrid, Kristoffer, ned og vi ga ham en rask introduksjon av Moshi. Han fikk nesten heteslag av varmen og kultursjokk. På lørdagen dro vi hele gjengen pluss Truls på tre dagers safari. Vi besøkte tre nasjonalparker. Tarengeri, Ngorongoro og Lake Manyara. Naturen var helt fantastisk, og veldig forskjellig på alle stedene.
I den første parken var det ganske tørt, men store trær. I den andre parken kjørte vi ned i et stort krater. Det var en gammel vulkan som hadde kollapset. Naturen var helt fantastisk med en stor savanne der dyrene tuslet rundt. I den siste nasjonalparken var det mye regnskog og en innsjø hvor det var masse flamingoer. Vi så kjempemange dyr på safarien. Et godt utvalg er aper, flodhest, løve, elefant, sjiraff, neshorn, impala, hyene, villsvin, bøffel, gnu, masse fugler, flamingo, struts, ørn, zebra, kirks dik dik, antilope og mye mer. Vi så altså fire av ”The big five” og er veldig fornøyd med det. Det eneste dyret vi mangler er leopard.
Det var to skikkelige høydepunkt på turen. Det første var da vi nesten var ferdig med første dagen i Tarengeri. Sjåføren vår fikk et tips, og da vi nærmet oss luktet det død og fordervelse. Det var en løvinne som hadde drept en sjiraff. Hun stod og rev ut kjøtt fra buken hans. Det er visstnok veldig sjeldent at løver tar sjiraffer som bytte, men sjiraffen hadde visst vært veldig syk. Det var en annen løvinne som holdt vakt ved skyggen av et tre. Plutselig så vi hodene på fire løveunger i gresset som hoppet rundt å lekte. En helt fantastisk opplevelse. Veldig skummelt å se løver på så nært hold. De var bare 5 meter fra oss, så det dunket virkelig hardt i brystet.
Det andre høydepunktet var i Ngorongoro-krateret. Vi så en løve i veikanten og så på henne lenge og tok bilder. Plutselig fikk hun øye på noe. Da var det en liten gnu som var kommet vekk fra flokken sin og stod alene på savannen ca 200 meter fra oss. Det var tydelig at den lille gnuen skulle bli middag. Løvinnen listet seg frem til byttet. Hun brukte lang tid på å ake seg frem i gresset. Gnuen ante at løven kom, og begynte å løpe. Løvinnen løp etter, og det var en sinnssyk jakt på noen hundre meter. Løven var like bak da en voksen gnu kom til unnsetning og reddet den lille. Det var utrolig spennende å se en jakt i naturen i deres element.
På tirsdag var det tilbake til hverdagen.
Neste uke skal det komme en dame fra Norge og holde en fire dager lang workshop med KIWAKKUKI. Det skal handle om barns utvikling og psykososiale behov. Det gleder vi oss til. I helgen skal vi bare slappe av i Moshi.
Håper alt er bra med alle der hjemme. Have fun.
Klem fra Guro og Stine
tirsdag 2. mars 2010
mandag 1. mars 2010
Jambo alle sammen!
Her kommer en oppdatering fra Kristines og Maries siste begivenhetsrike uke. Forrige lørdag pakket vi tursekkene, klare for å gå på Kilimanjaro sammen med fem fysioterapistudenter fra høgskolen, pluss to hollendere. Med lånt utstyr og godt humør reiste vi av gårde tidlig søndag morgen, sammen med våre 23 bærere og tre guider. Vi startet på 1950 moh, og gikk pole pole (sakte, sakte) hele veien. Mens fysiostudentene ble utålmodige over det rolige tempoet, vendte Kristine og Marie seg fort til det bedagelige tempoet.
Til sammen gikk vi i seks dager, den såkalte coca cola ruta. Hver dag ble vi vartet opp med tre retters middag, popkorn og te, og egg og bacon til frokost. Servicen var upåklagelig og bærerne gjorde alt de kunne for at vi skulle få en super tur.
Dagsetappene var relativt lettgåtte, men selv om vi gikk pole pole pustet og peste vi og lurte på hvordan vi skulle klare å nå toppen. Siste turen til toppen var utrolig tøff. Vi fikk tre timers ”søvn” (sov ingenting), før vi ble vekket opp og skulle gå midt på natten. Vi begynte å gå fra 4700 moh og skulle nå toppen på 5895 moh. Uten mat, kvalme, svimle og med vonde mager gikk vi oppover i syv timer, og utrolig nok nådde vi alle toppen! En helt fantastisk opplevelse. Etter 14 timers vandring, ingen søvn og lite mat, nådde vi endelig hytten vi skulle overnatte vårt siste døgn på. Vi hadde en helt super tur, og er kjempe stolte av oss selv for at vi alle nådde toppen.
Etter to dager i normal høyde, med støle, slitne og vonde kropper bestemte vi oss for å delta på Kilimanjaromaratonet. Sent kvelden før maratonen gikk vi haltende bort til påmeldingsstedet og fikk meldt oss på etter at påmeldingsfristen hadde gått ut. Søndagsmorgen klokka syv stod Kristine og to av fysiostudentene klare på målstreken for å løpe halvmaraton. Marie deltok på ”fun run” runden, og hadde selvfølgelig vunnet, hvis det ikke var for at hun løp hånd i hånd med en liten gutt fra Mkombozi. Men hun fikk seg en t-skjorte på målstreken og var storfornøyd med det!
Til sammen gikk vi i seks dager, den såkalte coca cola ruta. Hver dag ble vi vartet opp med tre retters middag, popkorn og te, og egg og bacon til frokost. Servicen var upåklagelig og bærerne gjorde alt de kunne for at vi skulle få en super tur.
Dagsetappene var relativt lettgåtte, men selv om vi gikk pole pole pustet og peste vi og lurte på hvordan vi skulle klare å nå toppen. Siste turen til toppen var utrolig tøff. Vi fikk tre timers ”søvn” (sov ingenting), før vi ble vekket opp og skulle gå midt på natten. Vi begynte å gå fra 4700 moh og skulle nå toppen på 5895 moh. Uten mat, kvalme, svimle og med vonde mager gikk vi oppover i syv timer, og utrolig nok nådde vi alle toppen! En helt fantastisk opplevelse. Etter 14 timers vandring, ingen søvn og lite mat, nådde vi endelig hytten vi skulle overnatte vårt siste døgn på. Vi hadde en helt super tur, og er kjempe stolte av oss selv for at vi alle nådde toppen.
Etter to dager i normal høyde, med støle, slitne og vonde kropper bestemte vi oss for å delta på Kilimanjaromaratonet. Sent kvelden før maratonen gikk vi haltende bort til påmeldingsstedet og fikk meldt oss på etter at påmeldingsfristen hadde gått ut. Søndagsmorgen klokka syv stod Kristine og to av fysiostudentene klare på målstreken for å løpe halvmaraton. Marie deltok på ”fun run” runden, og hadde selvfølgelig vunnet, hvis det ikke var for at hun løp hånd i hånd med en liten gutt fra Mkombozi. Men hun fikk seg en t-skjorte på målstreken og var storfornøyd med det!
Lørdag var vi på artist evening på Mkombozi. Det arrangeres hver siste lørdag i måneden. Der kan de av guttene som vil opptre med sang, dans og drama. Opptredene gikk mye i hip hop og rap, så det er ingen tvil om hva som er favoritten. Guttene var flinke og skapte mye liv og røre. Vi koste oss og klappet med.
Haaper alle har det flott!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)